Zoe Kirken

Som gjenfødte skapninger har vi kommet inn i en overnaturlig dimensjon. Vår Ånd har blitt født av Gud, og Kristus vinner skikkelse i oss. Det er rikt og herlig, men snart opplever vi at det blir en kamp i oss selv. Vår kropp og vårt sinn er enda ikke født på nytt, og dette naturlige menneske som kalles kjødet, vil ikke uten videre styres av vår nye åndelige natur. For kjødet begjærer imot Ånden, og Ånden mot kjødet. De to står hverandre imot. (Gal 5,17) Det oppstår en kamp mellom kjødet og ånden, og i en slåsskamp er det den sterkeste som vinner.

De to hundene

Billy Graham fortalte engang en historie om en fisker som hadde to hunder - en svart og en hvit. Han hadde lært dem opp til å slåss på hans kommando, og hver lørdag tok han hundene med til torvet i landsbyen der han bodde. Folkene i landsbyen veddet med mannen om hvem av hundene som ville vinne slåsskampen. Noen ganger vant den hvite hunden, andre ganger den svarte, men mannen vant alltid sitt veddemål.

Siden hundene så ut til å være jevngode, undret folket på hvordan han hver gang kunne vite hvilken hund som ville vinne. En dag fortalte han hemmeligheten til en venn: Foran hver kamp gir jeg mat til den ene hunden, mens den andre går sulten. Den som får mat er alltid sterkest.

Næring til kjødet eller ånden

Bibelen sier at kjødets gjerninger er åpenbare, og nevner opp seksuelle synder, avgudsdyrkelse og svakheter i vårt temperament og karakter. (Gal 5,19ff) Bibelen kaller dette synd, og sier at det vil drepe vårt åndelige liv om det får dominere. Samfunnet rundt oss framstiller mye av dette som normalt og riktig. På den måten får synden regjere og samfunnet råtner opp. Hvis vi som kristne forer oss med alt dette, vil vi selv også miste vårt åndelige syn og synden vil ødelegge vårt åndelige liv. Dette kaller Bibelen syndens og dødens lov.

Bibelen sier at Åndens attrå er liv og fred, og dens frukt er kjærlighet og det som danner en god karakter. Bibelen forklarer oss nødvendigheten av å leve etter dette, og det kan man ved å bli ett med Ordet, ta tid til bønn og lovprisning, og fellesskap med andre kristne.

Vandre i Ånden! Så skal dere ikke fullføre kjødets lyst. Paulus taler om at kjødet må holdes i tømme og domineres av vår ånd. Gi ikke kjødet næring. For dersom dere lever etter kjødet, da skal dere dø. Men dersom dere ved Ånden døder legemets gjerninger, skal dere leve.(Rom.8,13)

Noen kristne tar ikke opp kampen, og håper at alt skal gå bra til slutt. Men det er ikke nok å håpe. Om vi gir næring til kjødets lyster vil det bli det sterkeste. Om vi gir næring til vår ånd, blir vi sterke i Herren og vil vi leve et liv i kjærlighet, glede og fred. Du vil leve et overnaturlig liv og erfare med Paulus at livets Ånds lov har i Kristus Jesus frigjort meg fra syndens og dødens lov. (Rom 8,2)

Husk det er den sterkeste som vinner! Og den sterkeste er den som får næring!