Zoe Kirken

”Fram til urkristendommen” var tidligere pinsebevegelsens motto. De ville strekke seg bakover til de første kristnes kraft og åpenbaring. Samtidig ville man være relevant i dagens samfunn, uten å gå på kompromiss med budskapet. Det er et bra utgangspunkt når vi skal se litt på de første kristnes menighet, slik det er beskrevet i Apostlenes gjerninger.

Menighetens fødsel

Israels menighet i GT var sentrert rundt Tempelet. Det var en gudstjeneste med ytre rammer og ordninger fra Mose lov. Den hadde sin tid, men da Jesus kom, sa han at han ville bygge sin menighet og bygge opp et åndelig tempel. Det skjedde gjennom hans død og oppstandelse, og ved utgytelsen av Den Hellige Ånd på pinsedag.

Da ble hele huset fylt av åndsværet fra himmelen, og de ble alle fylt av Den Hellige Ånd. De ble ildvitner for Jesus, og strømmer av levende vann begynte å flyte fra dem. Det ble til frelse og frihet for skarer av mennesker.

Vi fødes av Ånden og vandrer i Ånden. Uten denne dimensjonen blir menigheten bare en menneskelig forening.

Menighetens utbredelse

Menigheten i Jerusalem ekspanderte raskt, men Jesus befaling om å nå ut til Judea, Samaria og jordens ender hadde ikke gått inn hos dem. Først da forfølgelsen spredte dem noen år senere, ble det fart på evangeliseringen.

Men misjonsgløden – pasjonen for de ufrelste, åpenbartes sterkt i Paulus` tjeneste. Han var hedningenes apostel og bør være vårt eksempel. Gud gav sin sønn for verden, men mange har ennå ikke hørt det. Derfor bør alle menigheter være involvert i misjon. Eller som Reihardt Bonnke sier det: “The church that do not reach for the lost, is lost itself!”

Menighetens struktur

Det står at Gud la de nyfrelste til menigheten. De hadde ett hjerte og en sjel, og i menigheten i Jerusalem hadde de alt felles.

Helt fra begynnelsen av leser vi om en enkel, men effektiv struktur: ”De holdt urokkelig fast ved apostlenes lære og ved samfunnet, ved brødsbrytelsen og ved bønnene”.

Da de praktiske oppgavene ble for mange, innsatte man diakoner til det praktiske arbeidet. Det gjorde at de åndelige lederne kunne holde ved i Ordets og bønnens tjeneste.

Menighetens funksjon

Jesus hadde undervist apostlene om at de skulle gjøre det han gjorde , og det gjorde de første kristne i stor grad. De forstod at de var Kristi kropp. I Jesu navn ble de syke helbredet. Ja, selv skyggen av Peter brakte helbredelse til de lidende.

• Både åndelig og materielt fikk folket mettet sitt behov, og lovprisningen fylte flokken.
• De var villige til å dø for den sannhet de hadde opplevd, og de var virkelig sannhetens støtte og grunnvoll.
• De gikk i døden i stedet for å benekte at Jesus var Herre, og på den måten kunngjorde de for maktene og myndighetene i himmelrommet at Himmelriket hadde kommet nær. Guds rike hadde fortrengt mørket, og lyset fylte folket!